Starten
På slutten av 50-tallet hadde dannelsen av nye skolekorps medvind. Ønsket ved Søreide skole var intet unntak. Engasjerte foreldre begynte allerede i 1959 å jobbe for å danne et skolekorps. Søreide skulelag vedtok i januar 1961 å danne skolekorpset etter å ha skaffet nok midler til veie for innkjøp av instrumenter. Korpset fikk oppstartsmidler fra Fana Sparebank, foreldrelaget ved skolen og Fana Herredsstyre (kommune). Søreide skule`s musikklags stiftelsesdag ble satt til 9. mars 1961 som var første øvingsdag for korpset. Et interimsstyre stod for driften fram til endelig vedtak og innsettelse av valgt styre på årsmøtet 25.10.1961. Årsmøtet vedtok lover for skulekorpset, og formålet var ikke veldig ulikt dagens formål med skolekorpset:
- Vekke barns interesse for musikk
- Skape gode vennskap og utvikle seg som en sunn ungdom
Utvelgelsen av musikanter ble viet en god del oppmerksomhet og det ble bestemt at det skulle tilbys medlemskap til elever som hadde fått opplæring i blokkfløyte. De begynte med notelære og blokkfløytespill før instrumenter ble innkjøpt og utdelt i mars (april) 1961. For eksempel kostet en kornett ca. kr. 400,- althorn 540,- og en tuba 2000,-
Første dirigent var Finn Aase. Han fortsatt som dirigent og musikalsk leder i 11 år (frem til 1973), en formidabel innsats. Under hans ledelse bygget korpset seg opp til å holde et høyt nivå og la et svært godt grunnlag for dirigenter som kom etter. Han ble etterfulgt av Kari Åmodt, men der er mangelfulle opplysninger om andre dirigenter deretter. Korpsets første styre bestod av Georg Rogne, Gunhild Hege Setter, Egil Leif Monsen, Olav Taule, Andrin Nordal, Ingvald Ingvaldsen og Aksel Sjøvoll. Han var korpsets første formann og hadde en framtredende rolle i stiftelsen av korpset.
Korpset starter som brassband, men under dirigent Kari Åmodt endres de til et janitsjarkorps. Fra midten av 80-tallet var korpset ikke spilledyktig pga. få nye medlemmer. En gruppe musikanter ble overtalt til å begynne igjen i 1986, korpset gikk da igjen over til å være et brassband og de begynte samarbeidet med andre korps.
Navnet
Navnet Søreide skule`s musikklag reflekterte som i dag, geografisk tilhørighet og område for rekruttering av medlemmer. Men navnet har endret seg med tiden.
- 1961 – Søreide Skules `s musikklag
- 1973 – Søreide skulekorps
- 2002 – Søreide og Sandsli skolekorps
- 2015 – Ytrebygda felleskorps som er en fusjon mellom Søreide og Sandsli og Liland og Hjellestad skolekorps med endelig dag for sammenslåing 1.1.2016.
- 2015 – Etter ønske fra musikantene – Ytrebygda skolekorps
Medlemmer og aktivitet
Det var stor interesse for skolekorpset i oppstarten. Av 100 påmeldte ble 15 (eller 14 – usikre kilder) valgt ut, jenter og gutter samt 3 reserver. Stiftelsesåret var det registrert 23 medlemmer og året etterpå vokste det til 32 medlemmer – musikanter og aspiranter og i -66 var tallet 44. De første 20 år seilte korpset i medvind, medlemstallet var relativt stabilt selv om det varierte noe.
Korpset øvde i lokaler til gamleskolen på Søreide som nå er revet samt i ungdomshuset som hadde bedre akustikk.
I 1971 ble drillkorpset etablert med en stor tropp fra turnere fra idrettslaget Gneist. Det er ikke godt dokumentert i de tilgjengelige papirer når drillkorpset opphørte, men så sent som i -95 var det referert at korpset hadde 2 drilljenter.
Vinden begynte å snu tidlig på 80-tallet og hele tiåret var korpset i nedgangstid. I -84 var det stort frafall, korpset hadde bare 6 medlemmer og var ikke spilledyktig. Det var heller ingen dirigent ansatt. Fra -85 til slutten av 80-tallet samarbeidet de med korpsene på Møhlenpris og Christi Krybbe skole for å unngå nedleggelse.
Fra 1988 begynner en ny vår. Da fikk korpset ny instruktør og fra -89 gikk hun over til å være dirigent – Svanhild Mosavi. Rekrutteringen økte i takt med alt arbeidet med korpset og utbyggingen av Sandsliområdet, og i 1991 ble Aurdalslia skole åpnet. Den ukentlige fellesøvelsen ble etter hvert flyttet fra Søreide skole til Aurdalslia skole. Rekrutteringen økte igjen med den engasjerte dirigenten.
Hele 90-tallet og fram til i dag har korpset hatt god rekruttering. Ved revitalisering av korpset startet det i 1989, 28 aspiranter og på det meste startet 40 aspiranter tidlig på 90-tallet. Antallet nye aspiranter de siste årene har vært 8-10 årlig, noe som er nødvendig for å motvirke fallende medlemstall.
Uniform
En viktig del av korpsets identitet i tillegg til geografisk tilhørighet og navnet, er uniformen. Korpset første uniform var blå jakke med strikk i ryggen og båtlue som de kjøpte brukt av et annet korps et år etter oppstart. I 1966 hadde mødrelaget skaffet nok penger til å kjøpe skreddersydde blå uniformer med skyggelue, medlemmene har vel aldri før vært stoltere.
70 tallet var jordfargenes tiår, og uniformene skiftet til lys brunlig farge i -76. Jentene slapp å fryse og fikk bukser de også. Med den nye våren på slutten av 80-tallet fikk de røde & svarte uniformer. Men siden uniform er kostbart og en til da standard korpsuniform ikke tilfredsstiller dagens krav til passform, endres uniformen til genser og lue/beret samt t-skjorte til sommerturer. Og de siste årene har medlemmene hatt konsertuniform som består av hvit skjorte, svart bukse og sko og rødt slips.
40 års jubileum for Søreide skolekorps – 2001
Jubileet falt sammen med 10-årsjubileet til Aurdalslia skole. Dirigent, styre, musikalsk personell, lærere og elever fra skolen hadde en visjon om å skape noe helt spesielt. De jobbet iherdig og skapte et fyrverkeri av et show – «The Commitments». Showet var tuftet på filmen av Alan Parker «The Commitments» fra 1991 som omhandlet livet til arbeiderklassen i Dublin, det irske levesettet og bygdekultur. Dirigent Magne Åsnes i samarbeid med Svanhild Mosavi hadde fått med seg kjente musikere som Kim Fairchild, Jan Frode Christensen og Mads Eriksen og Magne Rutle som arrangør av showet. I tillegg var flere lærere og elever aktivt deltagende i showet sammen med korpset.
Musikalsk opplæring
Som nevnt begynte de i oppstarten med notelære og blokfløytespilling. En viktig suksessfaktor for et korps er en god grunnleggende musikalsk opplæring. Både for rekruttering, trivsel og musikalsk utvikling bør instruktørene ha gode musikalske evner men vel så viktig gode pedagogiske evner – det å skape et godt læringsmiljø. Det er noe mangelfull dokumentasjon om hvordan noteopplæring ble organisert fram til 90-tallet. Samarbeid og kjøp av tjenester fra Bergen kulturskole begynte på slutten av 90-tallet. Korpset har vært heldig som har fått mulighet til å opprettholde samarbeidet med kulturskolen og fortsatt den dag i dag er det en svært viktig samarbeidspartner for korpset. Kirsti B. Riser har i en årrekke stått for den viktige grunnleggende musikalske opplæring via kulturskolen i tillegg til i perioder å være dirigent for vekselvis hovedkorps, mellom/juniorkorps og aspiranter. I tillegg har flere korpsforeldre hatt både dirigent- og instruktør roller opp gjennom årene.
Korpssangen – alle korps med respekt for seg selv må ha en egen korpssang. Den ble laget tidlig på 90-tallet av daværende dirigent i samarbeid med medlemmene og har blitt sunget på utallige turer og konkurranser opp igjennom årene.
Korpset korpset, Søreide korps
Vi er de beste i Bergen
Korpset korpset Søreide korps
Ingen andre er så god som oss.
Alle er vi enig om at vi må ha et korps
Og en dag så vil vi sikkert komme helt til topps
Vi øver og vi øver selv om det er ganske hardt
Men det er jo gøy ja det er klart!
Korpset korpset, Søreide korps
vi er de beste i Bergen
Korpset korpset Søreide korps
Ingen andre er så god som oss.
Økonomi
I tillegg til tilskudd fra det offentlige er korpset avhengig av og selv å skaffe midler til driften. Korpset fikk etableringstilskudd som nevnt fra Fana Sparebank, Fana Heradsstyre og mødrelaget.
Mødrelaget ble stiftet et par år etter oppstarten. Navnet mødrelaget gjenspeilte tiden det ble stiftet i, men dog mente framsynte styremedlemmer at navnet ikke burde hindre engasjerte fedre i å bidra de også. Laget var en viktig del av støtteapparatet rundt korpset da de stod for viktige økonomiske bidrag ved å arrangere loddsalg, 17. mai, basarer og andre arrangement. Men de var også viktige for det sosiale miljøet i korpset ved at de arrangerte juletrefester, årsfest og andre sosiale arrangement.
Korpset arrangerte loppemarked for første gang i -77. Men da loppemarked krever mye dugnadsinnsats og lagerplass ble det slutt på dette etter hvert. I en periode på 80-tallet fikk korpset viktige inntekter fra dugnadsjobb for Bjordal og Madsen ifm. den årlige båtmessen.
I en periode hadde også korpset inntekter fra en spilleautomat. Hardt arbeid og kontakter er viktig, men litt flaks kommer også godt med. I -96 startet korpset samarbeid med Bingo på Danmarks plass – nåværende navn MaxiBingo. Foreldre satt vakt under bingospillkveldene. Men siden det er strenge krav til bingospill gikk de over til å ansette egne vakter og heller betale overskuddet til samarbeidspartene sine. Den dag i dag er dette en viktig inntektskilde for korpset. Ellers søker det til enhver tids valgte styre å skaffe til veie økonomiske midler til drift av korps. Det offentlige har ulike tilskuddsordninger samt bransjeorganisasjonen NMF. I tillegg har mange private organisasjoner/bedrifter bidratt økonomisk. Ulike banker har fond som korpset har fått tildelt midler fra samt at LIONS har vært en viktig bidragsyter over år.
Sosiale arrangement, turer og deltagelse i regionale, nasjonale og internasjonale konkurranser
Mulighet til å oppleve arrangement lokalt og turer hvor musikantene er sammen og skaper vennskap er en viktig del av motivasjon i tillegg til den musikalske biten.
Nærmiljøet har vært viktig for korpset, med lokale arrangement som små spilleoppdrag, seminar, overnatting på nærskolen og den årlige 17. mai feiringen, julekonserter og andre konserter, juletrefester mm. Andre turer har vært lokalt på Vestlandet hvor de møter andre korps og skaper vennskapsbånd innen korpsbevegelsen.
Helt fra starten har korpset deltatt på årlige konkurranser både lokalt og nasjonalt. På 70 tallet deltok korpset i den landsomfattende «Tonika» konkurransen og oppnådde flere plasseringer blant de 10 beste. Etter at korpset ble revitalisert på slutten av 80-tallet har de klatret fra de lavere divisjoner opp til øverste divisjon både lokalt og nasjonalt. Med dagens dirigent har korpset trådt inn i den øverste divisjonen og all innsats som har blitt lagt ned over år ble kronet med seier i 1. divisjon under 100-årsjubileet i Trondheim i 2014. Dette åpnet døren for deltagelse i EM i Freiburg i Tyskland i mai 2015. Det var en stor opplevelse for alle og korpset fikk en flott 4 plass i «development section» for skolekorps med medlemmer opp til 18 år.
I tillegg til konkurranser i Norge har korpset reist på mange fantastiske turer både lokalt og til utlandet. Korpset har deltatt på festivalen i Danmark 2 ganger, Sverige, Scotland, England 2 ganger (Bath og Scarborough), Færøyene, Italia og nå sist Tyskland i konkurransen.
Arbeid for korpset og samarbeid for framtiden
Mange har helt fra starten av og gjennom årene lagt ned en stor innsats for korpset.
Det begynte med dannelsen av korpset – stifterne og første styret. Korpset første dirigent, Finn Aase, var trofast i en årrekke.
Svanhild Mosavi revitaliserte korpset i -88. Hun var aktiv i korpset i over 25 år og hadde mange funksjoner og vekslet mellom å være dirigent, musikalsk leder, instruktør og etter hvert korpsleder før hun takket av i 2014. Alle kjente Svanhild, musikantene var trygg på henne, hun var en som alle kunne komme til med små og store utfordringer (både musikanter, styre og foreldre), hadde full oversikt og var både bærebjelken, veggene og den røde tråden i korpset over flere tiår, et forbilde for alle. Barn er ingen hindring, hennes to jenter vokste opp på øving og ble tidlig medlemmer. Hennes formidable innsats og engasjement i 26 år ble verdsatt med tildelingen av ungdomsprisen for Ytrebygda bydel i 2014. Svanhild hadde også med seg andre dyktige voksne/foreldre. Hun hadde med seg lærerkollega Astrid Rønneberg i over 10 år som var både dirigent, instruktør og altmuligdame mens hennes barn gikk i korpset. Kulturskolen har vært en viktig samarbeidspartner for korpset i mange år. Som nevnt har Kirsti Berg Riser i mange år stått for et svært viktig bidrag i musikkopplæringen til musikantene.
Mødrelagene og styrene har vært mange og alle har hatt som mål å legge til rett for at barn og unge skal kunne få være med i skolekorpset. Korpsets geografiske område har blitt større, nå er korpsets nedslagsfelt hele Ytrebygda. Søreide skolekorps samarbeidet med sentrumskorps på 80-tallet. I de siste årene og i kortere perioder tidligere har Søreide og Sandsli skolekorps samarbeidet med Liland og Hjellestad skolekorps som har hatt store utfordringer med rekrutteringen de siste årene. Fra 2013 har korpsene hatt et permanent samarbeid og i praksis fra januar 2014 vært samdrevet men med separate styrer og økonomi. All drift har vært med Søreide og Sandsli siden 2013. Styrene har jobbet med ulike løsninger og fra september 2015 ble det vedtatt på ekstraordinære årsmøter i begge korps at korpsene skulle fusjonere. Det nye navnet har vært mye diskutert, styrene ønsket at navnet skulle reflektere det geografiske området korpset rekrutterer sine medlemmer fra.
Forlaget til nytt navn og som ble vedtatt på årsmøtet «Ytrebygda felleskorps» falt ikke helt i smak blant ungdommen i korpset og nytt årsmøtet ble innkalt og nytt forslag «Ytrebygda skolekorps» ble vedtatt.
Uavhengig av navnevalget er det viktig å opprettholde tilbudet om et skolekorps til barn og unge i Ytrebygda bydel. Skolekorpsene har gitt mange barn og unge flotte minner og venner for livet som de kan ta med seg inn i voksenlivet og musikkferdighetene de har utviklet over tid kan brukes hele livet.
Styret i Ytrebygda skolekorps, august 2016